De unike kolonihagene i Oslo


Oslo er en storby, noe som innebærer trafikk, tett bebyggelse og svært mang blokkleiligheter. En utfordring for Oslo beboere er at de kan føle at de mister kontakten med naturen. Mange fyller altanen med planter, men det kan føles litt lite. Å ha kontakt med naturen, og kunne dyrke egne urter og egne planter, er noe mange ønsker. Oslo kommune har funnet en god løsning gjennom å tilby kolonihager, et meget populært tilbud.

Historien bak kolonihagene

I 1912 ble flere større områder med dyrkbar mark delt opp i mindre parseller. Totalt finnes det 9 kolonihager i Oslo, med totalt 1600 parseller. Det er sterk konkurranse om å få kjøpt eller lei en slik parsell. Formålet var å gi folk muligheten til å dyrke egne grønnsaker for å få et bedre kosthold. Det var også en måte å finne lit tilbake til røttene, til en tid hvor man jobbet med jorden og dyrket egen mat. En måte å bryte opp det industrielle fokuset.

Små hytter, små felt med dyrkbar jord

Kolonihagene er bittesmå, men rik i historie. De fleste parsellene inneholder en bitteliten hytte, satt opp i henhold til strenge retningslinjer. Kjøper man eller få muligheten til å leie en kolonihage, må hytten vedlikeholdes og standarden opprettholdes. Det er ikke lov å rive hytten for å bygge noe større, selv fargen på malingen og vedlikeholdsarbeidet er underlagt strenge regler. Det samme gjelder for plantene man dyrker. Listen over godkjente planter er lang, men det er verdt å merke seg at kun norske planter er godkjent. Målet er å hindre at fremmede arter få innpass, og holde kolonihagene som et lite, levende glimt inn i fortiden.

hage

Et felleskap

Å ha en kolonihage innebærer mer enn bare å kunne slappe av i en gyngestol når solen skinner. Turister og Oslos innbyggere legger gjerne turen innom kolonihagene. Dette er et avslappende turområde i tillegg til å være folks feriested. Ettersom hagene ligger tett i tett, blir manglene vedlikehold svært tydelig. Ugress og fremmede planter vil fort kunne spre seg fra en hage til en annen. Videre er det lite hyggelig å bli møtt med langt, ustelt gress og overfylte bed.

Så alle som eier/leier en kolonihage skriver under på at de skal holde hagen og området i god stand. Inkludert i avtalen er en generell dugnadsplikt. Områdene rundt parsellene, fellesområdene, blir vedlikehold av eierne av alle kolonihagene.

En lang venteliste

Til enhver tid står det flere hundre mennesker på venteliste for å få lov til å leie en kolonihage. Dette på tross av dugnad, de strenge retningslinjene og kostnadene knyttet til vedlikehold av området. Årsaken er enkel: vi søker naturen og felleskapet som kolonihagene gir oss. Det er et grønt pusterom i en hverdag som ofte er preget av industri, grå farger og stress fra det ene til det andre. I kolonihagen får man muligheten til å bruke kroppen, og jobbe med jorden og ikke minst, høste grønnsakene man selv har dyrket. Å kjenne jorden under fingerneglene, se hvordan plantene vokser og trives, og følge årstidene er noe som gir mange glede.